Figuren viser en humpedisse hvor det virker en kraft på høyresiden, og vi er godt kjent med at planken umiddelbart roterer, med mindre vi påfører et moment som er like stort og motsatt rettet. Dette er et eksempel på det såkalte vektstangprinsippet.

Problemet skyldes at plankens bare er festet på midten og reaksjonskraften som oppstår ikke ligger på linje med den påførte kraften, dermed oppstår et kraftpar som får planken til å rotere. Vi kan bringe humpedissen i likevekt på mange måter. Vi kan f.eks. holde planken på venstresiden, og vi er godt kjent med at jo lenger inn på planken vi holder, jo større kraft kreves.

Vi kan også oppnå likevekt ved å dytte oppover på høyresiden.

Det vil kanskje overraske noen at også løsningen under vil holde planken i ro.

For å forstå vektarmprinsippet må vi også ta med det som skjer i festepunktet. For hver påført kraft oppstår det en reaksjonskraft som bringer planken i likevekt med hensyn til kraftregnskapet. Det “veltende” kraftparet som bringer planken ut av balanse motvirkes av et “stabiliserende” kraftpar. Når vi har to kraftpar med hver sin dreieretning og med samme dreiemoment så oppnår planken likevekt.

Selv om likevekt kan oppnå på mange måter, er det ikke likegyldig hvilken løsning som velges. Legg merke til hvordan reaksjonskraften forandrer seg hvis det stabiliserende kraftpar har liten arm og stor kraft.

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at kraftregnskapet er lik null for å skape likevekt, det må heller ikke være noe kraftpar. Alle de ulike løsningene over som bringer planken i likevekt har til felles at de tilfører et kraftpar med motsatt dreieretning og med samme dreiemoment som det opprinnelige kraftparet. Alle kraftparene har samme virkning i forhold til å motvirke rotasjon og vi sier at disse er ekvivalente.

Likevekt betyr at når vi komponerer to delresultanter at kraftsystemet, så skal disse være like store og motsatt rettet, OG delresultantene skal ligge på samme linje. Dette er det samme som at summen av kraftmoment M_P=F·a er lik null om ethvert punkt.

Vi skal se på enda et eksempel slik at vi er sikker på at vi forstår prinsippet med kraftparlikevekt.

Festet sørger for kraftlikevekt. Klossen kan bringes i momentlikevekt ved å påføre et kraftpar “med klokken” som har samme dreiemoment. Kraftparets orientering er uten betydning, og det har ingen betydning om kraftparet har store krefter og liten arm, eller motsatt.