I Newtons første og andre lov er det ikke enkeltkreftene men summen av kreftene som virker på legemet som er den interessante størrelsen. For vognen under er det ikke den enkelte kraft men summen av alle ytre krefter dvs. nettokraften R = 2 kN mot høyre som får vogna til å akselerere.

Når vi summerer krefter så kan vi ikke legge disse sammen uten at vi også tar hensyn til kreftenes retninger. På klossen under virker diverse krefter, og fordi det virker mer kraft mot høyre enn mot venstre så virker det som om det kun er en nettokraft mot høyre som skaper akselerasjon i samsvar med Newtons andre lov. Kraftsummen kaller vi for nettokraften eller kraftresultanten.

Det er mulig å oppnå den samme akselerasjonen ved å kombinere krefter på mange forskjellige måter, og vi sier at alle kraftsystemer som gir den samme akselerasjonen er likeverdige eller ekvivalente. Om vi erstatter det virkelige kraftsystemet med et annet ekvivalent kraftsystem, så blir virkningen den samme. Det er også mulig å erstatte ethvert kraftsystem med kun en enkelt kraft. Vi kaller den ekvivalente enkeltkraften for kraftsystemets resultant. Resultanten er ikke en virkelig kraft men en beregnet kraft med samme retning og beliggenhet som akselerasjonen og med målet F = ma. Vi bruker bokstaven R som navn på resultanten. Det kan virke merkelig at selv et komplisert kraftsystem kan erstattes med en enkelt kraft, men husk på at det er ikke den enkelte kraft som gir akselerasjon men summen av alle kreftene, og selv et komplisert kraftsystem gir bare en enkel akselerasjon.

Figurene over viser en vogn med fire ekvivalente kraftsystemer. I alle situasjonene får vognen en akselerasjon mot høyre tilsvarende en kraft på 80N. I siste figur ser vi selve resultanten. For krefter som virker langs samme linje kan vi uten videre addere kreftene for å finne resultanten, så lenge vi passer på fortegn.

På vognen under virker to like store krefter hver sin vei og vognen står i ro. Følgelig er det heller ingen resultantkraft. Vi sier at kraftsystemet er i likevekt.