I følge Newtons første lov og Newtons andre lov er det kun de ytre kreftene som skal være med i kraftregnskapet. Vi skal se hva vi mener med ytre og indre krefter. Figuren under viser to klosser som er plassert oppå hverandre. Kreftene som inngår i kraftregnskapet er klossenes tyngder og kraften fra gulvet, og til sammen skaper disse tre kreftene likevekt. Men hva med kreftene som virker mellom de to klossene, hvorfor skal ikke disse være med i kraftregnskapet?

Hvilke krefter som inngår i kraftregnskapet er avhengig av hvordan vi definerer vårt legeme. Dersom legemet består av begge klossene så vil kraften mellom klossene være til stede både med sin kraft og sin motkraft og dermed utligner de hverandre i kraftregnskapet. Krefter hvor både kraft og motkraft inngår i legemet kalles indre krefter mens krefter hvor motkraften ikke virker på legemet kaller vi for ytre krefter. Egentlig består alle legemer av mengder med indre krefter og det er disse som binder legemet sammen. Så det er en virkelig stor fordel at det ikke er nødvendig å ta hensyn til disse i kraftregnskapet.

Dersom vårt legeme kun består av øverste kloss så vil kraft og motkraft som virker mellom klossene skille lag. Nå er det kun den ene kraften som virker på legemet, og kraften må tas med i kraft­regnskapet.

Når vi skal utføre kraftberegninger må vi ha en klar oppfatning av hva som er vårt legeme og hvilke ytre krefter som virker på legemet, og da bruker vi “fritt-legeme-diagrammet”.

Legemer

Newtons lover sier ingenting om hva som menes med et legeme, og vi står fritt til selv å velge hva som skal tas med i vårt legeme. Det eneste kravet er at når kraftregnskapet settes opp, så må samtlige ytre krefter som virker på legemet tas med. Når vi velger vårt legeme så handler dette i stor grad om å avgrense problemet. Ved første øyekast kan det virke som om alt henger sammen på et vis. Vi må skille et eller annet ut fra omgivelsene. Et legeme kan også kalles for et system.

Valg av legeme avgjør hvilke krefter vi er i stand til å bestemme. Vi kan ikke bestemme indre krefter fordi disse ikke inngår i kraftregnskapet. Det er kun når kraft og motkraft skiller lag at kraften blir en ytre kraft som inngår i kraftregnskapet og dermed lar seg bestemme. Det er i overgangen mellom legeme og omgivelsene dvs. akkurat i grenselinjen at vi finner ytre kontaktkrefter.